Felles IKT-arkitektur for offentlig sektor
This Norwegian language post describes my response to the report from a task force exploring a common IT-architecture for the public sector in Norway.
Den norske regjeringen har besluttet at en felles IKT-arkitektur for offentlig sektor ville være fint. Jeg fikk greie på arbeidet på tirsdag, og har lest rapport til den store gullmedalje. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som menes med “felles IKT-arkitekt”, men jeg kan se omrisset av mange store evighetsprosjekter i dokumentet.
Jeg har forfattet et svar på rapporten.
Spesielt er jeg bekymret for at dette skal bli en unnskyldning for store SOA-prosjekter uten veldefinerte formål. Rapporten beskriver en god del ønskede effektmål, men disse beskrives i såpass runde former at man aldri kommer til å etterprøve om prosjekter faktisk oppfyller dem. Formålene er ting som økt grad av interoperabilitet.
Frykt nummer to ligger i hvordan SOA-krigen går om dagen. Rapporten nevner veldig lite konkret på teknologier, så jeg slapp unna å gå inn i dette minefeltet. I stedet må jeg ligge våken og frykte effekten av de usagte ordene i rapporten.
Jeg har startet å høre om dogmatiske SOA-prosjekter som ikke lykkes, til tross for store investeringer. REST starter å bli mer akseptabelt å snakke om i høflig selskap. Men fremdeles virker det som om at “SOA prosjekt” er et kodeord for “vi skal kjøpe dyr WS-* programvare fra Oracle, IBM eller Microsoft”.
Jeg skulle ønske jeg hadde mer erfaring innen offentlig sektor før jeg skulle uttale meg om dette, men dersom det er som noe annet jeg har sett, handler interoperabilitet grunnleggende sett om å sende eller motta informasjon på et standardisert format. Det betyr tre ting: En aksjon (les, oppdater, lever), noe som identifiserer et objekt (søknad, personopplysning) og et innhold (”Jeg ønsker med dette herved å søke om bla bla bla”).
Og her har WS-* skadet oss mye. Når man bygde standarden SOAP (Simple Object Access Protocol, som verken er enkel eller handler om “object access”), skrellet man vekk to fine deler av HTTP standarden: Verb (GET, POST, PUT - det vil si “aksjoner”) og URL’er (det vil si den nøkkelen som representerer et objekt). Det betyr at vi ikke lenger kan si “legg til” (POST) en “søknad” (http://etat.no/tjeneste/soknad/) som inneholder noe data (ikke en del av standarden). I stedet må vi si “send en melding som inneholder informasjon om noe vi tenker å gjøre” (ikke en del av standarden).
I en rimelig verden burde interoperabilitet betydd at å utveksle informasjon om objekter burde være en del av en universell standard som er akseptert rundt hele verden. En standard basert på å sende meldinger om å utføre én eller annen oppgave (som for eksempel å utveksle et objekt) virker sørgelig utilstrekkelig. Og offentlig sektor i lille Norge kan vel ikke være den som brøyter vei her.
Så lenge SOA-krigen pågår er jeg ikke optimistisk for sjansene til at en rimelig standard dukker opp.
This work is licensed under a
Creative Commons Attribution 3.0 License.
Print This Post
Subscribe (atom)
Add New Comment
Viewing 4 Comments
Thanks. Your comment is awaiting approval by a moderator.
Do you already have an account? Log in and claim this comment.
Do you already have an account? Log in and claim this comment.
Do you already have an account? Log in and claim this comment.
Do you already have an account? Log in and claim this comment.
Do you already have an account? Log in and claim this comment.
Add New Comment